Anonymitet på et bittelite ministed

En ting skal være sikkert og visst - uten selvironi kunne man likegjerne gravd seg et stort hull i bakken og blitt borte. Noen ganger kanskje for alltid. I hvert fall når man bor på et bittelite ministed. Og det gjør jo Frk. Bokstavsurr! Følgende scene utspilte seg på en av matbutikkene på dette aktuelle bittelille ministedet her om dagen:

Frk. Bokstavsurr hadde følt seg ganske trøtt og litt småkvalm over et par uker og begynte å spinne på en tanke langt bak i hodet. Og ettersom hun skulle på ost-og vinkveld senere, var det like greit å bare sjekke om denne tanken faktisk kunne vise seg å være fakta. Hun trengte en graviditetstest. Frk. Bokstavsurr har jo nemlig to barn fra før og husket jo godt hvordan de første månedene føltes (kvalm, trøtt, kvalm, trøtt, kvalm, trøtt....og listen fortsetter), så hun ville være sikker på status i magen. Følgelig drar hun til den av butikkene hvor det er MINST sannsynlighet for at hun treffer kjente og aller viktigst: at de i butikken ikke vet hvem hun er.
Hun kjører bort til valgte butikk og går rolig inn. Tar et raskt overblikk for å se hvor mange som er der og evt om det er kjente. Hun ser ingen kjente og går mot kassen, venter tålmodig til det er ledig og ingen tilløp til kø i kassen. Så legger hun tyggispakken på båndet og smiler blidt til den eldre damen som står der. "Også skal jeg ha en Clearblue" sier hun så høyt-lavt hun bare kan. "En hva-for-noe?", repliserer den gamle damen. Frk. Bokstavsurr snur seg til siden og oppdager til sin fortvilelse at det har kommet to til i kassekøen (heldigvis ingen kjente). "En Clearblue (for faen!)" sier Frk. Bokstavsurr litt høyere, og damen smiler og henter frem en pakke fra medisinskapet. Den legger hun så diskret foran henne og spør om hun vil ha en pose. Selvfølgelig vil hun det! Frk. Bokstavsurr vil jo ikke ha noe oppstyr om denne blåhvite pakken som raskt kan bli gjenstand for bygdesladderen på det bittelille ministedet. "Det blir 170 kr", sier damen. Frk.Bokstavsurr tar frem visakortet hun har brukt før i dag, men det piper bare feil i terminalen etter hun har tastet koden. Hun prøver igjen. Feil. Hæ? Åja....hun har jo glemt at hun har fått et nytt visakort i posten for et par uker siden. (Så visst for ung ut på bildet på det gamle kortet...særlig) Febrils leter hun i lommeboka og ser at hun ikke har nok kontanter, MEN hun har jo Mastercardet til sin kjære Hr. Bokstavsurr. "Tar dere Mastercard?", spør hun damen pent og ser seg nok en gang til siden. Fire i køen nå... He he, *host* he. "Ja", svarer damen. Mastercardet blir dratt og min egen, samt Hr. Bokstavsurr sin legitimasjon blir dratt ut. "Men, dette stemmer jo ikke", sier damen, "dette er jo ikke ditt kort?!" "Eh, nei, vi venter på at navnet mitt også skal komme på det, er sånt felleskort, men har brukt det før altså, har gått bra det." Kinnene til Frk.Bokstavsurr begynner å bli røde, og er det ikke en anelse varmt i kassekøen der? Fem i køen nå. "Nei, dette blir helt feil, jeg må hente sjefen", fortsetter den gamle damen. Næmen for pokker'n heller, tenker Frk. Bokstavsurr, nikk nå bare og si takk din gamle ugledame. Gamle damen forsvinner og Frk. Bokstavsurr står igjen og titter febrilsk i taket og mot utgangen. *plystre, plystre* Gamle damen kommer tilbake - med sjefen - som titter på legitimasjonen til Hr. Bokstavsurr og sier at han vet jo godt hvem han er, så det går greit for denne gang. Lettere rød i kinnene og svett i henda, signerer endelig Frk.Bokstavsurr kvitteringen, tar posen sin og stormer ut. SÅ mye for å gjøre det så smertefritt som mulig. Nå vet vel hele bittelille ministedet at Bokstavsurrene prøver å få barn før de selv vet det. Mulig man også kan bestille sånn test over internettet? Frk. Bokstavsurr må slutte å være så utålmodig...